Kommuneplan for Oslo

13. juni, 2017

Oslo mot 2030 har vært ute til offentlig ettersyn.

Kampen vel og Kampen historielag har laget en felles høringsuttalelse til planutkastet. Vi har uttalt oss både om konsekvensene Kampen, og om generelle sider ved planen. Et hovedmoment er at vi krever at Kampen må reguleres til hensynsone bevaring. Du kan lese hele høringsuttalelsen her.

------------------------------

Kampen vel og Kampen historielag
Bøgata 21, 0655 Oslo
Til
Oslo kommune
Byrådsavdeling for finans
Rådhuset, 0037 Oslo
30. mai 2014
Kommuneplan for Oslo ”Oslo mot 2030” – høringsutkast til offentlig
ettersyn
Uttalelse fra Kampen vel og Kampen historielag
Vi viser til høringsutkast Kommuneplan for Oslo – Oslo mot 2030 til offentlig ettersyn.
Denne høringsuttalelsen er felles for Kampen vel og Kampen historielag. Vi vil behandle
både konsekvensene for vårt eget område, Kampen, og generelle sider ved planen.
Sammendrag
Kampen inngår i Riksantikvarens register over nasjonale interesser i by og har
store kvaliteter som historisk bymiljø. Kampen har utilstrekkelig vern i dag. Vi
krever at Kampen reguleres til hensynssone bevaring.
Vi er sterkt kritiske til at planen gir mulighet for fritak fra reguleringsplan, noe
som kan gjøre Kampen sårbart for spekulativ utbygging og svekke innbyggernes
medvirkning.
Konsekvensene av opphevelse av eksisterende reguleringsplaner er uklare.
Premisset om økt befolkningsvekst skaper et utilbørlig press på Indre bys
historiske kvaliteter og vil forringe by- og bomiljøet. Vi støtter Byantikvarens
anbefaling om at hele Indre by angis som hensynssone i kommuneplanen.
Vi savner en strategi for hvordan Oslo skal redusere klasseforskjellene i «den
delte byen».
Vi savner tydeligere behandling av tema bokvalitet og trivsel.
Planen bør være tydeligere og mer forpliktende når det gjelder bevaring av
kulturminner og kulturmiljø. De historiske bymiljøene, både på Kampen og
generelt i Indre by, bør løftes fram som attraksjoner og ressurser for bærekraftig
byutvikling.
Plandokumentet er på flere måter lite tilgjengelig. Dette representerer et
demokratisk problem.
Kampen
Kampens kvaliteter
Kampen inngår i Riksantikvarens register over nasjonale interesser i by. Kampen har
kvaliteter som gir bydelen særpreg, både blant de andre gamle trehusforstedene og i hele Indre
by. Bydelen på høyden er godt synlig og godt kjent i resten av byen, og har en variert
bebyggelse med stor tidsdybde. Gatestrukturen er delvis selvgrodd, delvis regulert og husene i
tre og mur representerer mange perioder i Oslos historie. Planer om riving og noen store
nybygg oppført på 60-70-tallet bidro til å mobilisere innbyggerne til engasjement for bydelens
videre utvikling. Fra 1980 og fram til i dag har nye bygg – med noen unntak – vært godt
tilpasset og de fleste gamle hus i området er utbedret og modernisert. Kampens kvaliteter er
tatt vare på gjennom lokalbefolkningens aktive deltakelse gjennom flere tiår. Dette har skapt
en svært attraktiv bydel.
Kampen må få planstatus som hensynssone bevaring
Det som er oppnådd kan bare tas vare på for framtida ved å gi Kampen bedre vern. Vi krever
at Kampen reguleres til hensynssone bevaring. På Kampen har vi lenge savnet en klarere
bevaringsinstruks knyttet til plan- og bygningsloven. En regulering til hensynssone sikrer
kvaliteter knyttet til historisk særpreg og målestokk. Bestemmelser og retningslinjer for
nybygg og bevaring må ta utgangspunkt i det eksisterende varierte og levende bymiljøet, med
presise bestemmelser for bygningsvolum og byggehøyder for nybygg og ombygg, kvartal for
kvartal. Det må også tas hensyn til omgivelsene til bevaringsverdige bygninger, slik at helhet
og sammenheng i bygningsmiljøene ivaretas. Byantikvarens uttalelse til kommuneplanen
påpeker at flere områder må reguleres til hensynssone bevaring. Vi mener Kampen må være
blant disse. Byantikvaren sier videre at hus på Gul liste må få et bedre vern. Vi støtter dette.
For vårt område vil status som hensynssone bevaring bidra til dette.
Vi viser ellers til vår høringsuttalelse til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre
Oslo 2009-2025, som fremdeles føles meget aktuell.
Konsekvenser av planen for Kampen, bymiljøet og beboernes medvirkning
Hittil har Kampens spesielle kvaliteter og miljø ikke hatt nok beskyttelse. Denne planen bøter
ikke på situasjonen. I følge planen kan høyere gesimshøyde enn den som er dominerende for
området vurderes i indre by. Vi mener at man må operere med stedstypiske bygningshøyder,
og at nye bygg må tilpasses det eksisterende miljøet. Konkrete retningslinjer her vil gi bedre
styringsmuligheter for Kampens videre utvikling.
En forventning om utbygging og økte byggehøyder vil skape uheldig press på eksisterende
bygningsmiljø. Dette vil åpne for riving av eldre bebyggelse, økning av tomtepriser og
grobunn for spekulativ utbygging. Dette vil ikke ivareta bymiljøet, og vi risikerer utbygging
som ikke er tilpasset Kampens helhetlige bebyggelsesmønstre når det gjelder volum,
plassering og materialvalg.
Planen gir mulighet for fritak fra krav om reguleringsplan (§ 3.2.2 Presisering av plankrav, s.
19 i den juridiske delen av planen). Et av kriteriene for unntak er områder på opp til 2500m2,
hvis boligandelen er mer enn 60 %. Noen av de mindre kvartalene på Kampen er under denne
grensen. Fritak fra reguleringsplan fører til at mye av utredningskravet utgår, og det blir
vanskelig for nærmiljøet å komme på banen tidlig. Vi er sterkt kritiske til en slik reduksjon av
medvirkningsretten og demokratiet. Dette gjør vårt område enda mer sårbart for utbyggeres
kortsiktige økonomiske interesser. Lokal kunnskap og engasjement redder ofte historiske og
grønne verdier. På Kampen fins det mange eksempler på dette.
Opphevelse av gjeldende reguleringsplaner
Det er vanskelig for oss å få oversikt over konsekvensene av å oppheve gjeldende
reguleringsplaner for Kampen. Dette må tydelig framgå av planforslaget. Som et minimum
må tidligere reguleringsplaner som omhandler bevaringshensyn, byggehøyde, utnyttelsesgrad
og grøntarealer beholde sin status.
Generelle kommentarer til planen
Befolkningsveksten tas for gitt
Planen stiller ingen kritiske spørsmål om befolkningsveksten er ønskelig. Mye tyder på at en
slik vekst er uforenlig med bevaring av viktige bymessige kvaliteter. Vi etterlyser en strategi
for å styre, og eventuelt dempe denne veksten.. Samarbeid med andre kommuner i Osloregionen
er nevnt. Akershus har stor vekst og mye av de samme utfordringene som Oslo.
Vekst, næringsliv, bosetting og transport bør derfor koordineres sterkere for hele
Østlandsområdet (Lillehammer-Halden-Skien). Spredning av vekst er drøftet i planen for
perioden etter 2030 (Samfunnsdel s.52). Vi mener dette allerede nå bør være en sentral
strategi. Tallmessig vekst i Oslo, i den størrelsesorden høringsutkastet angir, kan ikke være et
mål i seg selv.
Hele befolkningsøkningen i Oslo, på 180.000 personer, utgjøres av innflyttere fra andre
himmelstrøk, ifølge Samfunnsdel, s. 25. Vi mener utkastet tydeligere bør angi dette som en
egen utfordring, med egne mål og tiltak. Vi må ta i mot nye landsmenn på skikkelig vis og ta
inn over oss at dette krever langsiktig, målrettet planlegging. Det betyr mere enn bare vekst i
boligmassen.
Fortetting og byggehøyde
Generelt er det en konflikt mellom planens ambisjoner om fortetting i Indre by, og de
kvaliteter man forutsetter skal ivaretas. Planen burde heller ta sikte på en uttalt forbedring av
de bymessige kvalitetene i Indre by.
Vi slutter oss til Byantikvarens uttalelse og mener at indre Oslo allerede har en høy og
bærekraftig utnyttelsesgrad. En ytterligere fortetting vil føre til at by- og bomiljøet forringes.
De foreslåtte utbyggingsområdene i Indre by er en trussel mot godt bymiljø, og vil kunne
endre byens homogene skala og urbane kvaliteter. Byens historiske særpreg kan gå tapt.
Murbyen har nasjonal verdi. Vi støtter Byantikvarens krav om at Indre by i kommuneplanen
blir angitt som hensynssone C-kulturmiljø.
Når det gjelder strøksgater, mener vi at en økning av mønehøyder på 7 meter, endring av
gamle, opprinnelige fasader og mindre lys ikke vil bidra til mer attraktive byrom eller
konkurransefordeler. Strøksgatenes kvaliteter må bevares.
Store nye boområder er skissert i planen. Disse områdene påvirker lett nærliggende
boområder. Av hensyn til både nærliggende områder og nye boområder bør kommuneplanen
stille klarere krav til at infrastruktur er på plass samtidig eller i forkant av større utbygginger.
Det må f.eks. være en forutsetning at T-bane og annet kollektivtilbud utbygges parallelt med
nye boligområder.
En fortetting av byen er viktig, men spørsmålet er hvor høy og i hvilken form. Fortetting betyr
ikke nødvendigvis å bygge i høyden. Høye hus skaper problemer i en by som Oslo langt mot
nord, f.eks. med hensyn til skygge og turbulens. Sammenhengende tett - lav bebyggelse kan
gi høy arealutnyttelse, attraktive boliger og et mer variert, mangfoldig og barnevennlig
bomiljø enn høye hus.
Den delte byen
I den såkalte Tøyensatsingen ønsker man færre kommunale utleieboliger på Tøyen.
Istedenfor å spre de nye utleieboligene over hele byen, har man konsentrert innkjøp av nye
utleieboliger til Tøyen og til Tøyens umiddelbare nærområde, blant annet Kampen..
Utbygging og fortetning planlegges hovedsakelig i Indre by og i Oslo Øst, men minimalt
vestover i byen. Dette er eksempler på ulik behandling av Østkanten og Vestkanten. Vi mener
kommuneplanen – SMART, TRYGG og GRØNN - må kunne vise til helt andre strategier for
hvordan Oslo skal redusere klasseforskjellene i «den delte byen».
Bokvalitet og trivsel
Dette er et tema som kun indirekte berøres i planen. Trivselsbegrepet må defineres tydelig og
gjøres til et hovedmål. Bokvalitet omfatter bl.a. lys, luft, trygge trafikkforhold, muligheter for
variert aktivitet og lek, grønne lunger og støyfrie områder. Dette betyr i praksis at det må
stilles strengere krav enn det som gjøres i dag, slik at nybygg ikke reduserer bokvalitet og
friluftsmuligheter/ lekemuligheter for eksisterende bebyggelse. I nye boområder må det stilles
de samme krav til reell bokvalitet og reelle muligheter for aktivitet og lek. Dette tilsier at
kommuneplanen må sikre at nybygg i eksisterende bomiljøer må ha oppsluttende karakter.
Det er flere forhold i høringsutkastet som trekker i motsatt retning, blant annet reduserte krav
til plan.
Et bomiljø bør ha varierte boliger, slik at innbyggerne ved endrede forhold, kan slippe å flytte
til et nytt og ukjent område. I høringsutkast til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i
indre by, støttet Kampen vel og Kampen historielag intensjonen om flere større leiligheter i
vår del av byen. Vi ser at dette er av stor betydning for innbyggere på Kampen, som ofte
ønsker å bli boende i bydelen, også etter at behov for større bolig inntrer. Vi ønsker at
kommuneplanen gjør det til et viktig prinsipp for byutvikling at familiene og barna får økt
sine muligheter til å bli boende i det samme området, og at barna kan fortsette på samme
skole og ha de samme vennene.
Oslos historiske bykvaliteter som verdi, ressurs og attraksjon
Kommuneplanen gir et klart bilde av en ønsket utvikling med et stort antall nye boliger, og
planen legger i stor grad til rette for dette. Temaet bevaring framstår ikke med samme klarhet.
Kulturminner og kulturmiljø må gis bedre juridisk vern.
Vi er gjort kjent med at Byantikvaren i forarbeidene til planen har meldt inn områder de
mener bør reguleres til hensynssone bevaring. Dette er i høringsutkastet betydelig redusert.
Planutkastet tar ikke inn over seg ivaretakelse av kvalitetene i det historiske Oslo. Verken når
det gjelder kulturminner eller når det gjelder områder/bebyggelse som bør vernes, er planen
god nok. Kulturminner og hensynssoner må gjennomgås på ny og langt flere områder må
innlemmes, blant annet Kampen, som tidligere nevnt.
Vi er gjort kjent med at kommuneplanen for Bergen og Trondheim på en helt annen måte
løfter fram de historiske bymiljøene som kvaliteter, og knytter dette direkte mot byen som
attraksjon. Vi mener kommuneplanen har stort potensial for forbedring på dette området.
Reiselivsnæringen benytter Oslo kommunes historiske kvaliteter for alt det er verdt i sin
markedsføring. I fargerike reisebrosjyrer omtales for eksempel Kampen som et sted turisten
bør besøke. Kommuneplanen må få inn, både i mål og tiltak, byens historiske og kulturelle
kvaliteter knyttet til byen som attraksjon. Trehusbeltet fra den siste generasjonen gamle
forsteder som omkranser murbyen (innlemmet i byen i 1878), er blant områdene som må med.
Dette omfatter blant annet Ekebergskrenten, Vålerenga, Kampen, Rodeløkka og Sagene.

Oslo er landets hovedstad og Norges ansikt utad. I likhet med andre europeiske hovedsteder
må det historiske sentrum med dets kulturminner og attraktive bymiljøer spesielt ivaretas.
Medvirkning og medinnflytelse
Planen tar opp medvirkning som et eget satsingsområde. På denne bakgrunn er det
alarmerende at man innfører et grep som innebærer at en kan gå direkte fra kommuneplan til
byggesak (bestemmelse § 3.2). Dette vil sterkt redusere den medvirkning som
reguleringsplanprosessen åpner for og vi vil sterkt fraråde en slik fremgangsmåte. Ved all
utbygging som kan komme i konflikt med kulturminner og verneverdier, må plankrav være
obligatorisk.
På Kampen har vi mange års erfaring med hvor viktig lokalt engasjement og medvirkning er
nettopp for å få tatt vare på byens viktigste historiske verdier. Bevaringen av Kampentrappa
kan her stå som et ferskt eksempel. På 1980-tallet forelå planer om å rive trappa til fordel for
bygging av terrassehus. I dag kan hele byen og tilreisende takke nærmiljøets entusiaster som
gjennom tre tiår sto på for at denne gamle trappa fortsatt står og er satt i stand.
Områdereguleringsplaner er spesielt viktige og må utarbeides i mye større utstrekning for
tydelig å vise hvordan et område skal bebygges, med gatestruktur, byggehøyder,
bygningstyper, parker, grøntområder, teknisk og sosial infrastruktur m.v. I utvalgte områder
må man lage detaljreguleringsplaner. Vi mener innbyggerne har krav på å se en plan som
viser løsninger i et lengre, framtidig perspektiv, der trivsel og bokvalitet er en del av
forutsetningene. Reguleringsplaner er tema som byens befolkning skal kunne ta stilling til,
ref. plan- og bygningsloven § 1-1. Nabovarsel i en byggesak gir ingen reell medvirkning i
planleggingen.
Demokratiske prosesser
Demokratiske prosesser dreier seg om medvirkning på flere nivåer. Her vil vi også rette
søkelyset mot høringsutkastet som sådan. Planen er svært komplisert og dokumentet er
uoversiktlig og vanskelig å finne fram i. Vi reagerer også på at papirutgaven av planen har
vært så godt som utilgjengelig, bl.a. på Deichmanns filialer. En så omfattende plan med
tilhørende kartmateriale er ikke umiddelbart tilgjengelig som pdf på hjemmedatamaskiner.
Kommuneplanen legger opp til avvikling av en rekke underliggende planer. Dette gjør planen
uoversiktlig og gjør det svært vanskelig å være sikker på hva som er konsekvensene av det
som foreslås. For lekfolk blir det umulig å få oversikt. Men når det ikke er mulig å lese hva
som blir de konkrete konsekvensene for byen, og spesielt for ens eget område, blir det et
demokratisk problem. Det skaper usikkerhet og det blir vanskeligere å komme med innspill.
Det har vært orienteringsmøter, der det har vært åpnet for innspill. Møtene har imidlertid i stor
grad dreid seg om hovedgrepene i planen, i mindre grad de forhold som utgjør dilemmaer, og
selvsagt enda mindre om det planen ikke har fokusert på. Vi ber om at Oslo kommune, i tråd
med statlige intensjoner, lager høringsdokumenter og planverk som er tilgjengelige og
tydelige og lette å forstå, der konsekvensene av forslag til endringer blir vist klart og tydelig.
For Kampen vel
Tommy Grotterød Marit Bache Robert Lorange
(sign.) (sign.) (sign.)
For Kampen historielag
Ragnhild Hoel Line Arneberg
(sign.) (sign.)
Kopi:
Bydel Gamle Oslo
Byantikvaren i Oslo
Riksantikvaren
Fortidsminneforeningen
Kontaktutvalget for velforeningene i Oslo
Fellesrådet for historielagene i Oslo
Aftenposten
Dagsavisen
Østbyen
dittOslo
Kampenposten